Sist gang Slipknot gjestet Oslo Spektrum var de dobbeltheadlinere sammen med Slayer. Denne gangen var Slipknot hovedattraksjon på sin egen turné, og hadde med seg to oppvarmere - amerikanske Machine Head og finske Children Of Bodom. Children Of Bodom var i Oslo Spektrum for 2 år siden, som en del av "The Unholy Alliance", sammen med bl.a. Slayer, In Flames og Lamb Of God. Også den gang stilte de relativt tidlig i programmet, og var på mange måter et "forband" den gangen også. Forband pleier sjelden å få god lyd, og har også mindre plass på scenen og et enklere oppsett ellers. Så også denne gang.

Children of Bodoms sound er på plate en melodisk, men svært massiv vegg av lyd. Med to gitarer og keyboard som går i 100 km/t mesteparten av tiden. Dette stiller store krav til både lydkvalitet og presisjon fra bandets side. Begge deler skortet det litt på også i dag, og det var til tider litt vanskelig å følge med på låtene.

Oslo Spektrums publikum var likevel med på notene og ga gutta en varm velkomst, selv om det ikke var tvil om at de fleste ventet på noe annet. Det hadde vært moro å se hva disse gutta kunne fått til i et litt mindre lokale, med eget sceneoppsett og lydtekniker. Prøv det neste gang, Alexi & co!

Amerikanske Machine Head var et nytt bekjentskap for undertegnede på konsertfronten. Robb Flynns mannskap har i flere år levert solide metal-utgivelser på plate, og deres siste album The Blackening er intet unntak.

Machine Head leverte et solid sett med låter fra hele sin karriere, fremført med en presisjon og tyngde som få kan gjøre dem etter. Lyden var også flere hakk vassere for Machine Head enn for C.O.B. Disse gutta er virkelig i eliteserien hva gjelder tung, hard metall. Det var første gang jeg så dem live, men det blir neppe den siste!

Etter Machine Heads jordnære og basic fremføring av sine låter var det nok mange "Maggots" (Slipknot-fans) i salen som hungret etter litt mer underholdning på scenen. Og etter 40 minutters pause fikk de det de hadde kommet for.

At Slipknot legger stor vekt på det teatralske og showmessige på sine konserter er ikke noe nytt, men showet vi fikk se denne kvelden var større enn det jeg har sett tidligere fra denne gjengen. Ved tidligere anledninger har jeg sett dem som forband for bl.a. Metallica i Göteborg i 2004, og da gjaldt samme begrensninger for dem som det gjorde for C.O.B tidligere i kveld.

Men denne gangen hadde de med seg hele oppsettet sitt, med lysshow og mekanikk på scenen som var med på å gjøre dette til stor underholdning.

Slipknot fører tradisjonene fra Kiss og Alice Cooper videre med sine vanvittige krumspring og stunts på scenen. Man føler seg hensatt til en blanding av sirkus, freakshow og moderne kunst, mens man ser (og for all del - hører) disse 9 nummererte personene fra Iowa boltre seg der oppe. Det vanvittige sceneshowet og de "mystiske" maskene er sannsynligvis delvis forklaringen på hvorfor disse har slått an så enormt, særlig blandt den litt yngre fansen. Men det er ikke hele forklaringen.

Musikalsk har nemlig Slipknot også mye å fare med, fra sine første plater med innslag av både rap, scratching og andre ting man kanskje helst forbinder med hip-hop og andre typer musikk, til sine nyere utgivelser med mer tyngde på gode melodier og tunge gitarer. Men gjennomgående hele veien er deres utrolige rytmiske sans, som understrekes live av to perkusjonister på hvert sitt trommesett helt i forkant av scenen. Lyden var kniskarp, og de massive trommene formelig dundret i veggene.

Hele konserten gjennom hadde Corey Taylor publikum i sin hule hånd, og under "Spit It Out" fikk han hele salen (inkludert alle nede på gulvet) til å sette seg ned mens man ventet på ropet "Jump The Fuck Up". Hele Spektrum hoppet! Og flere ganger underveis tenkte jeg på om tribunene var laget for slik massiv synkron hopping. Gulvet ristet, taket løftet seg og publikum var i ekstase!

Da Joey Jordisons trommesett løftet seg og snurret rundt både horisontalt og vertikalt et stykke ut i ekstranumrene skjønte vi jo at det ikke kunne være lenge igjen, men Slipknot hadde levert varene og tilfredsstilt sine "maggots" så til de grader. Med løfte om å komme tilbake innen 3 år, forlot Slipknot Spektrum for denne gang. For mange var dette første Slipknot-konsert, men at flere av dem også innfinner seg neste gang tar jeg som en selvfølge.

En kort oppsummering av kvelden:

Children Of Bodom - leverte varene, om enn noe upresist og dessverre med en litt dårlig lyd. Machine Head - dro gjennom sitt svært tunge og tøffe sett med en enkelhet og overbevisning som kun de beste metalbandene kan prestere! Kveldens musikalske vinnere! Slipknot - leverte et fantastisk show, hadde publikum i sin hule hånd og tilfredsstilte sine fans til de grader!